Amanita ovoidea. Bearded Amanita.

Amanita ovoidea. 

RARE. 

White, pale ivory floccose-appendiculate cap margin
(from fragments of the partial veil). 

Creamy to touch.

The stem is covered with tufts of soft hair - "floccose" - with the consistency of lightly whipped cream. 

  

10-20/30 cm wide cap.

Note the floccose-appendiculate cap margin.

Edible but said to be unpleasant.

Can be mistaken for the poisonous Amanita proxima. 

(However, both immature and mature specimens of the A. proxima have a brownish volva).

Found in Andalucia, Spain.

Amanita citrina. False Deathcap.

Inedible.

False Deathcap.

Gul fluesopp.

Amanita battarrae. Gray-Zoned Ringless Amanita

Edible

Gray-Zoned Ringless Amanita

I recently learned that there are up to 16 different species of edible, ringless Amanita vaginatae in Norway. All share the characteristic that the margin of the cap is striate. Furthermore, they can mainly be identified by the color of the cap, the color and the structure of the volva at the base and the color of the gills, in addition to the form of the spores.

Other ringless amanitae previously posted here.

Sonet kamfluesopp

Mother and child

Amanita rubescens. Blusher.

Edible.

Blusher

Ring has clear, narrow stripes.

The other Amanita with stripes on its ring, the Amanita spissa/Grey Spotted Amanita (grå fluesopp), is also edible. So is the Amanita novinupta.

Amanita pantherina. Panther Cap.

Poisonous

Note the clear, straight marking on the bulbous base.

The placement of the ring is low on the stem.

Amanita fulva. Tawny Grisette.

Tawny Grisette. Kamfluesopp.

Edible. Lined at margin. Free gills. Thin, fragile stem. No ring. Based encased in “bag” (volva).

Tawny Grisette with cap still on

Grisettes come in various colors.

Amanita porphyria. Grey Veiled Amanita

Poisonous.

Grey Veiled Amanita

Simple ring, thin stem, bulbous base

Svartring fluesopp

Surprisingly, the stem was hollow.

Maridalen

 Sonet kamfluesopp (tidl. ringløs fluesopp)

Amanita battarae

Spiselig. Edible.

Amanita rubescens. Rødnende fluesopp.

Amanita rubescens. Rødnende fluesopp. Blusher.

TIPS: Grårosa hudlapper, striper på ringen.

Spiselig, men hatthuden skal tas av. Soppen krever varmebehandling. Edible.

Amanita virosa. Hvit fluesopp.

The deadly Destroying Angel.

POISONOUS

Amanita porphyria. Svartring fluesopp.

Grey veiled amanita.

Lukter rå potet.

Giftig. Poisonous.

Deadly amanita at beach paradise

Sopp i Elverum

Fant ingen sopp i Elverum, nei.

Men jeg fant kjærlighet under en rød fluesopp.

Giftige sopper

 Amanita Muscaria 
Rød fluesopp, giftig
Fly agaric

Når regnet har vasket bort de hvite flekkene, kan rød fluesopp se ut som en deilig rød kremle. Da skal man fjerne hatthuden. Hvis kjøttet er gult, er det en rød fluesopp. 

Av 6000 sopparter i Norge er bare i underkant av 100 arter matsopp. Circa 10-15 arter er dødelig giftige mens 50-60 arter er "bare" giftige. Resten er uspiselige fordi de ikke er gode som matsopper. Med andre ord, man skal kjenne sin sopp godt - og iallfall til giftige sopper. En god tommelfingerregel for nybegynnere er å holde seg under sopp som er små og brune (såkalte Little Brown Mushrooms eller LBM) og alle som er hvite.

Norges sopp-og nyttevekstforbund har en oversikt over giftige soppslekter som man bør gjør seg kjent med. Helsedirektoratets nettside om giftige sopp lister opp soppene; det forutsettes at man vet hva soppen heter før man kan finne mer ut om soppen. I tillegg  mangler det bilder på mange av soppene! Helsedirektoratet  har også utgitt en oversikt som de dessverre ikke har oversatt til språkene til innvandrergruppene; de blir hyppigst forgiftet i Norge. 

Et nyttig informasjonsgrep er å inkludere giftige forvekslingsarter med bilder og beskrivelser når gode matsopper skal beskrives. Dessverre glemmer mange, også myndighetene, dette.

Kort video (2 min) fra BBC: 
Reinsdyr spiser rød fluesopp
Samiske shamaner drikker urin fra reinsdyr som har spist rød fluesopp

Kort tullemusikkvideo om farlige sopper