Det finnes 60-70 kremlearter i Norge.
Kremler har lys sporepulver.
Stilken er sylindrisk og hatthuden kan trekkes av.
Min sopplærer sammenlignet konsistensen til kremlestilkene med kritt, ost, eple eller isopor.
Fra
Sopp- og nyttevekstforeningen:
Viktige kjennetegn: Kjøttet hos alle kremler er sprøtt
og kort i konsistensen, d.v.s. at det ikke kan fibres opp slik det er
vanlig hos nesten alle andre sopper.
Hattfargen er oftest livlig: klar,
sterkt rød, fiolett, gul, grønn, blå, rosa, osv., mens skivene nesten
alltid er hvite eller fløtefargede, gule hos noen arter. Stilken er hvit
eller har mer eller mindre skjær av hattfargen.
Voksesteder og utbredelse: Kremler er typisk
skogssopper idet de lever i samliv med levende trær og danner mykorrhiza
(sopprot) - men de vokser også sammen med trær i hager og parker, osv.
De fins i hele landet også i høyfjellet.
Sesong: Kremlene opptrer i størst mengde tidlig på høsten, men de kan alltid finnes gjennom hele sesongen. Sommer - høst.
Forvekslingsfarer:
Rød fluesopp som har mistet hudlappene på hatten kan minne om en mild, rød kremle. (Hvis kjøttet rett under hatthuden er gult, er det rød fluesopp. Hos kremlene er kjøttet under hatthuden hvit). Grønne kremler kan minne om grønn fluesopp.
Russula emetica. Giftkremle.
Fra Neslekremlas mandagsmøte:
SMAK på en liten bit fra soppen. Alle milde kremler kan spises. Hvis soppbiten smaker skarp (som pepper, wasabi ol), er den giftig.
Spytt ut soppbitene uansett om de er milde eller skarpe.
Ikke være redd. Du dør ikke!
Dette er en sikker måte å vite om kremlene kan spises eller ikke.
Vil du ikke testesmake kremlene?
ENKEL REGEL:
Alle gule og grønne kremler er spiselige (
unntatt uspiselige stankkremle som stinker og bøkekremle som finnes sammen med bøketrær som det ikke er så mange av i Oslo-området)
Alle som lukter sild er også spiselige (sildekremle)
Det gjelder også alle kremler som gråner.
Husk at harde kremler (traktkremle, stank kremle etc.) ofte er ikke spiselige.
.jpg)
.jpg)
