Jeg skjønte at en hel verden var i ferd å åpne seg for meg da det ble klart at soppriket var noe annet enn dyreriket og planteriket. I følge Else Wiborgs "Sopp i naturen" er den fundamentale forskjellen på de to store gruppenes livsformer måten de skaffer seg energi på. I planteriket skaffer organismene seg næring ved hjelp av fotosyntese. I dyreriket skaffer organismene seg energi ved hjelp av et fordøyelsessystem. Sopp har ikke klorofyll; fotosyntese er derfor ikke aktuelt. Sopp må derfor skaffe seg energi på en måte som ligner dyr. Men dyr kan røre på seg, mens sopp er mer lik planter, som ikke kan røre på seg. Derfor har sopp sin egen plass i livformenes inndeling, en plass mellom dyreriket og planteriket, nemlig soppriket.
Fra Wikipedia kan man lese følgende: Soppene ble i Linnés to-rikesystem klassifisert i planteriket, i hovedsak på basis av at de er fastsittende organismer. Den norske legen og mykologen Dr. Sopp (!) plasserte soppene i «et tredje rige» allerede før slutten av 1800-tallet. Det var imidlertid først med Whittakers femrikesystem i 1969 at dette ble allment akseptert. Sopper regnes nå innenfor tradisjonell systematikk som et av de seks «rikene» av liv innenfor biologien.
Målet med nybegynnerkurset var å lære ca 15 sopparter å kjenne fra grupper: kantareller, piggsopp, poresopp, rørsopp, skrubber, skivesopp, fluesopper, sjampinjonger, kremler og risker. I tillegg til spiselige sopp, inkluderte pensum også de viktigste giftsoppene.
Soppsakkyndige tar en prøve hvor de skal kunne 150 sopper!
Kul video (3 min) fra BBC om det ville soppriket
Kort video som forklarer oppbyggingen i soppriket.
Soppene vi plukker i skogen er "fruktene" fra mycelet ("sopptreet") under bakken.
Visste du f eks at mycelet kan vokse 1 km pr dag?
Soppene vi plukker i skogen er "fruktene" fra mycelet ("sopptreet") under bakken.
Visste du f eks at mycelet kan vokse 1 km pr dag?
No comments:
Post a Comment